dokument som inneholder tekstlige beskrivelser av tidsbasert visuell og auditiv informasjon i riktig rekkefølge, og som gir mulighet for å formidle resultatet av all interaksjon med det tidsbaserte mediet

Merknad: Et manus som ligger til grunn for produksjon av synkronisert medieinnhold, er bare i samsvar med denne definisjonen hvis det i etterkant er redigert slik at det nøyaktig tilsvarer det endelige innholdet.

versjon som

1. overholder kravene på angitt nivå, og

2. innholder samme informasjon og funksjonalitet på samme språk, og

3. er like oppdatert som innholdet som ikke overholder kravene, og

4. der minst ett av følgende punkter er sant:

   1. versjonen som overholder kravene, er tilgjengelig fra websiden som ikke overholder kravene, via en mekanisme som støtter tilgjengelighet, eller;

   2. versjonen som ikke overholder kravene, kan bare nås fra versjonen som overholder kravene; eller

   3. versjonen som ikke overholder kravene, kan bare nås fra en side som overholder kravene, og som også inneholder en mekanisme som gir tilgang til versjonen som overholder kravene.

Merknad 1: I denne definisjonen betyr "kan bare nås fra" at det finnes en mekanisme, for eksempel betinget omdirigering, som hindrer brukeren i å "få tilgang til" (laste inn) siden som ikke samsvarer med kravene, med mindre brukeren kommer direkte fra versjonen som samsvarer med kravene.

Merknad 2: Den alternative versjonen behøver ikke tilsvare originalen side for side (den alternative versjonen som samsvarer med kravene, kan for eksempel bestå av flere sider).

Merknad 3: Der det finnes versjoner på flere språk, kreves det alternative versjoner som samsvarer med kravene, for hvert språk.

Merknad 4: Det kan lages alternative versjoner for å imøtekomme ulike teknologimiljøer eller brukergrupper. Hver versjon må i størst mulig grad samsvare med kravene. En slik versjon må fullt ut oppfylle krav 1 i forutsetningene for samsvar med krav.

Merknad 5: Den alternative versjonen som samsvarer med kravene, behøver ikke å befinne seg innenfor samme område eller nettsted, så lenge den er like fritt tilgjengelig som versjonen som ikke samsvarer med kravene.

Merknad 6: Alternative versjoner må ikke forveksles med supplerende innhold, som støtter den opprinnelige siden og fremmer forståelsen av denne.

Merknad 7: Det er akseptabelt å lage en versjon som samsvarer med kravene, ved å angi brukerinnstillinger innenfor innholdet, så lenge metoden som brukes til å angi innstillingene, støtter tilgjengelighet.

Se Understanding Conforming Alternate Versions (forstå alternative versjoner som samsvarer med kravene).

bilde som er laget ved hjelp av tegn (vanligvis de 95 ASCII-tegnene som kan skrives ut)

innholdet ville ikke samsvare med kravene hvis gjeldende teknologi slås av eller ikke støttes

en tidsbasert presentasjon som bare inneholder lyd (ingen video og ingen interaksjon)

en tidsbasert presentasjon som bare inneholder video (ingen lyd og ingen interaksjon)

tekst som presenteres på en måte som ikke er tekstlig (for eksempel som et bilde), for å oppnå en spesiell visuell effekt

Merknad: Dette omfatter ikke tekst som er del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold.

Eksempel: Navnet eller navneskiltet til en person på et fotografi.

veksling mellom to visuelle tilstander for å vekke oppmerksomhet

Merknad: Se også glimt. Hvis det blinkende elementet er stort nok og blinker klart nok med riktig frekvens, kan det også klassifiseres som et glimt.

enhver form for programvare som henter og presenterer webinnhold for brukere

Eksempel: Nettlesere, medieavspillere, tilleggsprogrammer og andre programmer (inkludert kompenserende teknologi) som bidrar med henting av, presentasjon av og interaksjon med webinnhold

en del av innholdet som brukerne oppfatter som ett enkelt kontrollelement med en bestemt funksjon

Merknad 1: Flere brukergrensesnittkomponenter kan implementeres som ett enkelt programelement. Her er ikke komponentene knyttet til programmeringsteknikker, men til hva brukerne oppfatter som adskilte kontrollelementer.

Merknad 2: Brukergrensesnittkomponenter omfatter både skjemaelementer og komponenter som genereres ved hjelp av skript.

Eksempel: Et program har et "kontrollelement" som brukes til å navigere gjennom innhold linje for linje, side for side eller ved direkte tilgang. Siden hvert av elementene må ha et navn og kunne angis individuelt, er hvert av dem en "brukergrensesnittkomponent".

data som brukere skal ha tilgang til

Merknad: Dette gjelder ikke for eksempel Internett-logger og data fra overvåking av søkemotorer.

Eksempel: Navn- og adressefelt som er tilknyttet en brukerkonto.

ord som brukes på en måte som krever at brukerne må vite nøyaktig hvilken definisjon de skal legge til grunn for å forstå innholdet riktig

Eksempel: Ordet "AJAX" kan henvise både til et rengjøringsmiddel og til en webteknologi som er basert på JavaScript, men ut fra konteksten forstår vi hvilken definisjon som er riktig. På den annen side betyr ordet "tekst" noe helt spesielt i WCAG 2.0, og derfor er det tatt med en definisjon av "tekst" i ordlisten.

engelsk initialord for "Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart".

Merknad 1: I en CAPTCHA-test blir brukeren ofte bedt om å taste inn tekst fra et forvrengt bilde eller en lydfil.

Merknad 2: En Turing-test er et hvilket som helst testsystem som er utviklet for å skille mennesker fra datamaskiner. Testen er oppkalt etter den berømte informatikeren Alan Turing. Termen ble innført av forskere ved Carnegie Mellon University. [CAPTCHA]

innhold som bare har et estetisk formål, som ikke inneholder informasjon eller funksjonalitet

Merknad: Tekst er ren dekorasjon hvis ordene kan byttes om eller skiftes ut uten at formålet endres.

Eksempel: Forsiden på en ordbok som har tilfeldige ord med nedtonet skrift i bakgrunnen.

selvstendig mengde skriftlig innhold som omhandler ett eller flere relaterte emner eller tanker

Merknad: En del kan bestå av ett eller flere avsnitt og omfatte grafikk, tabeller, lister og underinndelinger.

informasjon som tas opp fra en virkelig hendelse og sendes til mottakeren uten annen forsinkelse enn overføringsforsinkelsen

Merknad 1: Overføringsforsinkelse er en kort (vanligvis automatisk) forsinkelse, som for eksempel brukes for å gi den som overfører, mulighet til å organisere eller sensurere lyd- eller videoinnholdet, men ikke nok tid til vesentlig redigering.

Merknad 2: Informasjon som er fullstendig datagenerert, anses ikke som direkte.

ord som brukes på en bestemt måte av personer innenfor et bestemt fagområde

Eksempel: Ordet "StickyKeys" er fagspråk innenfor fagområdet for kompenserende teknologi / tilgjengelighet.

formålet kan verken fastslås ut fra selve lenken, eller informasjonen på websiden som vises samtidig med lenken. Dvs. at også lesere uten funksjonsnedsettelser må klikke på lenken for å finne ut hva den fører til

Eksempel: Ordet "guava" i følgende setning er en lenke: "Guava er en viktig eksportvare.". Lenken kan føre brukeren til en definisjon av guava, et diagram som viser mengden guava som eksporteres, eller et bilde av personer som høster guava. Uten å aktivere lenken kan ingen vite hva lenken gjør, og en person med nedsatt funksjonsevne er dermed ikke vanskeligere stilt enn andre.

informasjon som ikke er direkte.

forkortet form av ord, uttrykk eller navn der den forkortede formen er ikke er blitt en del av språket

Merknad 1: Dette omfatter initialord og akronymer:

1. Initialord er forkortede former av navn eller uttrykk bestående av forbokstavene eller de første stavelsene i det aktuelle navnet eller uttrykket.

   Merknad 1: Defineres ikke på alle språk.

   Eksempel: DNT er et initialord som består av forbokstavene i Den Norske Turistforening.

2. Akronymer er forkortede former bestående av forbokstaver eller deler av andre ord (i et navn eller et uttrykk) som kan uttales som et ord.

   Eksempel: Bufdir er et akronym som består av forbokstavene og deler av ordene i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Merknad 2: Enkelte firmaer har tatt i bruk tidligere initialord som firmanavn. I disse tilfellene er det bokstavene (for eksempel Elkem) som utgjør det nye firmanavnet, og ordet regnes ikke lenger som en forkortelse.

resultatet som oppnås ved å aktivere en hyperlenke

prosesser og resultater som kan oppnås gjennom brukerhandlinger

motsatte parvise skift i relativ lysstyrke som kan forårsake (epileptiske) anfall hos enkelte personer hvis glimtene er kraftige nok og har rett frekvens

hendelse som a) foregår samtidig med at den vises, og b) ikke utelukkende er generert av innholdet

Eksempel 1: En nettsending av en direkteopptreden (foregår og vises samtidig, og er ikke forhåndsinnspilt).

Eksempel 2: En nettauksjon med personer som byr (foregår og vises samtidig).

Eksempel 3: Levende personer som samhandler i en virtuell verden ved hjelp av avatarer (genereres ikke utelukkende av innholdet, og foregår og vises samtidig).

uttrykk eller vending med en betydning som ikke kan utledes basert på betydningen av de enkelte ordene, og der de spesifikke ordene ikke kan endres uten at betydningen går tapt

Merknad: Idiomer kan ikke oversettes direkte (ord for ord) uten at (den kulturelle eller språkavhengige) betydningen går tapt.

Eksempel 1: På engelsk betyr "spilling the beans" å "fortelle en hemmelighet". Uttrykk som "knocking over the beans" eller "spilling the vegetables" betyr imidlertid ikke det samme.

Eksempel 2: Det japanske uttrykket "さじを投げる" betyr direkte oversatt "han kaster en skje", men den egentlige betydningen er at det ikke er noe han kan gjøre, og at han til slutt gir opp.

Eksempel 3: Det nederlandske uttrykket "Hij ging met de kippen op stok" betyr direkte oversatt "han vaglet seg med hønsene", men den egentlige betydningen er at han gikk og la seg tidlig.

enhver form for innhold som ikke er en tegnsekvens som kan bestemmes programmeringsmessig, eller der sekvensen ikke uttrykker noe på et naturlig språk

Merknad: Dette omfatter ASCII-grafikk (som er et mønster bestående av tegn), uttrykksikoner, leetspeak (som bruker tegnerstatning) og bilder som representerer tekst.

til orienteringsformål, og ikke nødvendig for å samsvare med kravene

Merknad: Innhold som er nødvendig for å samsvare med kravene, kalles "normativt".

informasjon angitt av brukeren, som ikke godkjennes

Merknad: Dette omfatter

1. informasjon websiden krever, men som brukeren har utelatt

2. informasjon som angis av brukeren, men som faller utenfor påkrevd dataformat eller verdier

informasjon og sanseinntrykk som kommuniseres til brukeren ved hjelp av en brukeragent. Dette inkluderer kode og oppmarkering som definerer innholdets struktur, presentasjon og interaksjon

transaksjoner som for en person medfører en juridisk bindende plikt eller rettighet

Eksempler: Inngåelse av ekteskap, aksjehandel (økonomisk og juridisk), et testament, et lån, adopsjon, verving til militærtjeneste, enhver form for kontrakt, osv.

maskinvare og/eller programvare som fungerer som en brukeragent, eller brukes sammen med en vanlig brukeragent, med det formål å levere funksjonalitet som oppfyller kravene til brukere med funksjonsnedsettelser, og som overgår funksjonaliteten som tilbys av vanlig brukeragenter

Merknad 1: Den funksjonaliteten som leveres av kompenserende teknologi, omfatter alternativ presentasjon (for eksempel syntetisk tale eller forstørret innhold), alternative inndatametoder (for eksempel tale), tilleggsmekanismer for navigering eller orientering samt omformatering av innhold (for eksempel for å gjøre tabeller mer tilgjengelige).

Merknad 2: Kompenserende teknologi utveksler ofte data og meldinger med vanlige brukeragenter ved å bruke og overvåke API-er.

Merknad 3: Det er ikke et absolutt skille mellom vanlige brukeragenter og kompenserende teknologi. Mange vanlige brukeragenter inneholder funksjoner som hjelper personer med funksjonsnedsettelser. Den grunnleggende forskjellen er at vanlige brukeragenter er beregnet på brede og sammensatte målgrupper som vanligvis omfatter personer både med og uten funksjonsnedsettelser. Kompenserende teknologi er beregnet på snevert definerte grupper av brukere med spesifikke funksjonsnedsettelser. Funksjonene som kompenserende teknologi tilbyr, er mer spesifikke og beregnet på å dekke målgruppens behov. En vanlig brukeragent kan inneholde funksjonalitet som er viktig for kompenserende teknologi, for eksempel visning av webinnhold fra programobjekter eller parsing (oppdeling) av oppmerking i identifiserbare grupper.

Eksempel: Kompenserende teknologi som er viktig i sammenheng med dette dokumentet, omfatter følgende:

• Forstørrelsesprogrammer og andre visuelle hjelpeprogrammer som brukes av personer med synshemninger, persepsjonsvansker og problemer med å lese trykt tekst. Programmene brukes til å endre skrifttype, skriftstørrelse, avstand, farge, synkronisering med tale, osv. Formålet med dem er å forbedre den visuelle lesbarheten til tekst og bilder.

• Skjermlesere som brukes av blinde. Programmene brukes til å lese tekstlig informasjon ved hjelp av syntetisk tale eller blindeskrift.

• Tekst-til-tale-programmer som brukes av personer med kognitive funksjonsnedsettelser, språkvansker og lærevansker. Programmene brukes til å konvertere tekst til syntetisk tale.

• Talegjenkjenningsprogrammer som kan brukes av personer med enkelte typer fysiske funksjonsnedsettelser.

• Alternative tastaturer som brukes av personer med visse fysiske funksjonsnedsettelser. De brukes til å simulere tastaturet (inkludert alternative tastaturer som brukes med hodepinne, enkeltbrytere, munnpinne med suge- og blåsefunksjon samt andre spesielle inndataenheter).

• Alternative pekeredskaper som brukes av personer med visse fysiske funksjonsnedsettelser. De brukes til å simulere peking med mus og aktivering av knapper.

hjelpetekst som gir informasjon om funksjonen som er i bruk for øyeblikket

Merknad: Tydelige ledetekster kan fungere som kontekstavhengig hjelp.

større endringer i innholdet på en webside som kan forvirre brukere som ikke kan se hele siden på én gang, hvis endringene skjer uten at brukerne er klar over det

Kontekstendringer omfatter endring av

1. brukeragent

2. presentasjonsramme

3. fokus

4. innhold som endrer meningsinnholdet av websiden

Merknad: Endring av innhold medfører ikke alltid endring av kontekst. Endringer i innhold, for eksempel en disposisjon som kan utvides, en dynamisk meny eller en fane, endrer ikke nødvendigvis konteksten, med mindre de også endrer et av de ovennevnte punktene (for eksempel fokus).

Eksempel: Eksempler på kontekstendringer er å åpne et nytt vindu, å flytte fokus til en annen komponent, å gå til en ny side (dette omfatter alt som gir brukerne inntrykk av at de er kommet til en ny side) eller å omorganisere sideinnholdet i betydelig grad.

(L1 + 0,05) / (L2 + 0,05), der

• L1 er den lyseste fargens relative lysstyrke, og

• L2 er den mørkeste fargens relative lysstyrke

Merknad 1: Kontrastforhold kan spenne fra 1 til 21 (angis ofte som 1:1 til 21:1).

Merknad 2: Siden produsenter av webinnhold ikke har kontroll over brukerinnstillinger for presentasjon av tekst, for eksempel skriftutjevning eller kantutjevning (anti-aliasing), kan kontrastforholdet for tekst vurderes når kantutjevning er slått av.

Merknad 3: I forbindelse med suksesskriterier 1.4.3 og 1.4.6 måles kontrasten med utgangspunkt i den bakgrunnen som teksten presenteres på ved normal bruk. Hvis det ikke er angitt noen bakgrunnsfarge, antas det at bakgrunnen er hvit.

Merknad 4: Bakgrunnsfargen er den angitte fargen på innholdet som teksten presenteres på ved normal bruk. Det er en feil hvis det ikke angis bakgrunnsfarge når tekstfargen angis, siden brukerens standardbakgrunnsfarge er ukjent og ikke kan tas med i vurderingen av hva som er tilstrekkelig kontrast. Av samme grunn er det en feil hvis det ikke angis tekstfarge når bakgrunnsfargen angis.

Merknad 5: Hvis det er en kant rundt bokstaven, kan den tilføre kontrast, og den brukes derfor ved beregning av kontrasten mellom bokstaven og bakgrunnen. En smal kant rundt bokstaven anses som del av bokstaven. En bred kant rundt bokstaven som fyller ut de indre detaljene i bokstaven, fungerer som en ring og anses som en del av bakgrunnen.

Merknad 6: Samsvar med WCAG bør vurderes for fargepar som angis i innholdet, og som en produsent av webinnhold ville forvente at vises ved siden av hverandre i en typisk presentasjon. Produsenter av webinnhold behøver ikke å ta høyde for atypiske presentasjoner, for eksempel fargeendringer forårsaket av brukeragenten, unntatt i tilfeller der dette forårsakes av produsentens egen kode.

enhver rekkefølge der ord og avsnitt presenteres slik at meningsinnholdet ikke endres

tekst eller annen komponent med et tekstalternativ som presenteres for brukeren med det formål å identifisere en komponent i webinnholdet

Merknad 1: En ledetekst presenteres for alle brukere, mens navnet kan være skjult og bare vises av kompenserende teknologi. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.

Merknad 2: Termen ledetekst er ikke begrenset til "label"-elementet in HTML.

de to eller tre årene med skolegang som etterfølger de første seks årene med skolegang og fullføres ni år etter starten avprimary education

Merknad: Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].

teknologi for lydgjengivelse

Merknad: Lyd kan produseres syntetisk (blant annet talesyntese), gjennom lydopptak eller begge deler.

medier som ikke presenterer mer informasjon enn det som presenteres via tekst (direkte eller via tekstalternativer)

Merknad: Mediealternativer til tekst er beregnet på brukere som kan ha nytte av alternativ gjengivelse av tekst. Mediealternativer til tekst kan være bare lyd, bare video (inkludert tegnspråksvideo) eller en kombinasjon av lyd og video.

prosess eller teknikk for å oppnå et resultat

Merknad 1: Mekanismen kan stilles eksplisitt til rådighet i innholdet, eller man kan være avhengig av at den stilles til rådighet enten via plattformen eller via brukeragenter, for eksempel kompenserende teknologi.

Merknad 2: Mekanismen må overholde samtlige suksesskriterier for det nivået den hevdes å samsvare med.

språk som snakkes, skrives eller kommuniseres ved hjelp av tegn (visuelle eller taktile) mellom mennesker

Merknad: Se også tegnspråk.

tekst som programvare kan bruke til å identifisere en komponent i webinnhold overfor brukeren.

Merknad 1: Navnet kan være skjult og bare vises ved hjelp av kompenserende teknologi, mens en ledetekst presenteres for alle brukere. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.

Merknad 2: Dette har ingen sammenheng med attributtet "name" i HTML.

nødvendig for å samsvare med krav

Merknad 1: Kravene i dette dokumentet kan overholdes på flere klart definerte måter.

Merknad 2: Innhold som betegnes som "informativt" eller "ikke-normativt", behøver ikke å samsvare med kravene.

en plutselig, uventet situasjon eller hendelse som krever umiddelbare tiltak for å ivareta helse, sikkerhet eller eiendom

hvis nødvendige elementer fjernes, vil det medføre en grunnleggende endring av informasjonen eller funksjonaliteten i innholdet, og informasjonen og funksjonaliteten vil ikke kunne gjenskapes på en annen måte som samsvarer med kravene

når en side vurderes ut fra suksesskriteriet, resulterer det ikke i "feil"

gjengivelse av innhold i en form som kan oppfattes av brukere

objekt som brukeragenten presenterer innhold i

Merknad 1: Brukeragenten presenterer innhold gjennom én eller flere presentasjonsrammer. Presentasjonsrammer omfatter vinduer, rammer, høyttalere og virtuelle forstørrelsesglass. En presentasjonsramme kan inneholde en annen presentasjonsramme (for eksempel nøstede rammer). Grensesnittkomponenter som skapes av brukeragenten, for eksempel meldinger, menyer og varsler, er ikke presentasjonsrammer.

Merknad 2: Denne definisjonen er basert på ordlisten i User Agent Accessibility Guidelines 1.0.

de seks årene med skolegang som begynner når barnet er mellom fem og sju år. Barnet har kanskje ikke deltatt i undervisning før.

Merknad: Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].

angitt av programvare ved hjelp av metoder som støttes av brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi

bestemt av programvare på grunnlag av data som er definert av produsenten, og levert i en slik form at brukeragenter, for eksempel kompenserende teknologi, kan trekke ut informasjonen og presentere den i ulike modaliteter

Eksempel 1: Bestemt i oppmerkingsspråk ut fra elementer og attributter som brukes direkte av allment tilgjengelig kompenserende teknologi.

Eksempel 2: Bestemt ut fra teknologispesifikke datastrukturer som er angitt i et programmeringsspråk som ikke er et oppmerkingsspråk, og knyttet til kompenserende teknologi via et API for tilgjengelighet som støttes av allment tilgjengelig kompenserende teknologi.

tilleggsinformasjon som kan bestemmes programmeringsmessig ut fra relasjoner til en lenke i kombinasjon med lenketeksten, og som kan presenteres for brukere på ulike modaliteter.

Eksempel: I HTML kan informasjon som kan bestemmes programmeringsmessig ut fra en relasjon til en lenketekst, omfatte: tekst som står i samme avsnitt, liste eller celle i en tabell som lenken gjør, eller tekst som står i en tabelloverskrift som er knyttet til tabellcellen som lenken står i.

Merknad: Fordi skjermlesere tolker tegnsetting, kan de også utlede konteksten i gjeldende setning når fokus er på en lenke i setningen.

serie med brukerhandlinger, der hver enkelt handling er nødvendig for å gjennomføre en aktivitet

Eksempel 1: For å foreta kjøp på e-handelswebsider må brukeren kunne se alternative produkter, priser og tilbud, velge produkter, foreta bestilling samt oppgi leverings- og betalingsinformasjon.

Eksempel 2: Når en bruker skal registrere en konto, må brukeren gjennomføre en Turing-test for å få tilgang til registreringsskjemaet.

på den vanligste skjermstørrelsen med maksimert presentasjonsramme

Merknad: Siden folk vanligvis bruker datamaskinene sine i flere år, er det best å ikke basere vurderingen på skjermoppløsningen på de nyeste stasjonære og bærbare datamaskinene, men å ta utgangspunkt i vanlige skjermoppløsninger gjennom flere år.

meningsfylte forbindelser mellom bestemte deler av innholdet

den relative lysheten til et hvilket som helst punkt i et fargerom, normalisert til 0 for den mørkeste svarttonen og 1 for den lyseste hvittonen

Merknad 1: For fargerommet sRGB defineres den relative lysstyrken til en farge som L = 0,2126 * R + 0,7152 * G + 0,0722 * B, der R, G og B defineres på følgende måte:

• Hvis R_sRGB <= 0,03928, er R = R_sRGB/12,92. Ellers er R = ((R_sRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.

• Hvis G_sRGB <= 0,03928, er G = G_sRGB/12,92. Ellers er G = ((G_sRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.

• Hvis B_sRGB <= 0,03928, er B = B_sRGB/12,92. Ellers er B = ((B_sRGB+0,055)/1,055) ^ 2,4.

R_sRGB, G_sRGB og B_sRGB defineres på følgende måte:

• R_sRGB = R_8bit/255

• G_sRGB = G_8bit/255

• B_sRGB = B_8bit/255

Tegnet ^ står for eksponentfaktoren. (Formelen er hentet fra [sRGB] og [IEC-4WD]).

Merknad 2: Nesten alle systemer som i dag brukes for å vise webinnhold, tar utgangspunkt i sRGB-koding. Med mindre det er kjent at et annet fargerom vil bli brukt til å bearbeide og vise innholdet, bør produsenter av webinnhold bruke sRGB. Hvis det brukes andre fargerom, se Understanding Success Criterion 1.4.3 (forstå suksesskriterium 1.4.3).

Merknad 3: Hvis det foretas fargeutjevning etter levering, brukes kildefargens verdi. Ved fargeutjevning på kildenivå bør gjennomsnittsverdien for de utjevnede fargene brukes (gjennomsnittlig R, gjennomsnittlig G og gjennomsnittlig B).

Merknad 4: Det finnes verktøy som foretar beregningene automatisk ved testing av kontrast og glimt.

Merknad 5: Det finnes en MathML-versjon av definisjonen av relativ lysstyrke.

tekst eller tall som programvare bruker til å identifisere hvilken funksjon en komponent har i webinnholdet

Eksempel: Et tall som angir om et bilde fungerer som en hyperlenke, en kommandoknapp eller en avmerkingsboks.

samme resultat ved bruk

Eksempel: En Søk-knapp på én webside og en Finn-knapp på en annen webside kan begge ha et felt der brukeren kan taste inn et ord og få frem en liste over emner på nettstedet som inneholder det aktuelle ordet. Disse knappene har da samme funksjonalitet, men ulik ledetekst.

samme posisjon i forhold til andre elementer

Merknad: Elementer anses å ha samme relative rekkefølge selv om andre elementer settes inn i eller fjernes fra den opprinnelige rekkefølgen. I utvidbare navigasjonsmenyer kan det for eksempel settes inn et ekstra detaljnivå eller en sekundær navigasjonsdel i leserekkefølgen.

overholde alle krav i en gitt standard, retningslinje eller spesifikasjon

stoppet av brukeren, og startes ikke igjen før brukeren velger det

navigering i den rekkefølgen som er definert for å flytte fokus fremover (fra ett element til neste) ved hjelp av et tastaturgrensesnitt

samling av websider som har et felles formål, og som er laget av samme produsent, gruppe eller organisasjon

Merknad: Ulike språkversjoner anses som ulike sett av websider.

en sanseopplevelse som ikke utelukkende er dekorativ, og som ikke primært brukes til å uttrykke viktig informasjon eller utføre en funksjon

Eksempel: En fløytesolo, bildekunst osv.

tekst satt i en størrelse på 18 punkter eller 14 punkter (fet skrift) eller en skriftstørrelse som resulterer i en tilsvarende størrelse for kinesiske, japanske og koreanske skrifttyper (CJK)

Merknad 1: Skrifttyper med ekstra tynne streker eller uvanlige kjennetegn og egenskaper som gjør formen på bokstavene mindre gjenkjennelig, er vanskeligere å lese, spesielt ved lavere kontrastnivåer.

Merknad 2: Skriftstørrelsen er den størrelsen innholdet har når det leveres. Dette omfatter ikke størrelsesendringer som brukeren foretar.

Merknad 3: Den faktiske størrelsen på et tegn som brukeren ser, avhenger både av størrelsen som produsenten av webinnhold angir, og av innstillingene for brukerens skjerm eller brukeragent. For mange tradisjonelle skrifttyper for brødtekst tilsvarer 14 og 18 punkter omtrent 1,2 og 1,5 em eller 120 % eller 150 % av standardstørrelsen for brødtekst (basert på at skrifttypen for brødtekst er 100 %). Produsenter av webinnhold bør imidlertid undersøke dette for de skrifttypene som er i bruk. Når skrifttyper angis i relative enheter, beregnes den faktiske punktstørrelsen av brukeragenten for visning. Punktstørrelsen bør innhentes fra brukeragenten eller beregnes basert på skriftmetrikk, slik brukeragenten gjør ved vurdering av dette suksesskriteriet. Brukere med nedsatt syn har ansvaret for selv å velge passende innstillinger.

Merknad 4: Når tekst brukes uten at det angis skriftstørrelse, er det rimelig å ta utgangspunkt i den minste skriftstørrelsen som brukes til uspesifisert tekst i vanlige nettlesere. Hvis overskrifter på nivå 1 presenteres i 14-punkters fet skrift eller større i vanlige nettlesere, vil det være rimelig å anta at det er stor skrift. Relativ skalering kan på samme måte beregnes med utgangspunkt i standardstørrelsene.

Merknad 5: 18- og 14-punkters størrelse for latinsk skrift baseres på minimumsstørrelsen for stor skrift (14 punkter) og den større standardskriftstørrelsen (18 punkter). For andre skrifttyper, for eksempel CJK-språk (kinesisk, japansk og koreansk), vil de "tilsvarende" størrelsene være den minste størrelsen for stor skrift som brukes på det aktuelle språket, samt den nest minste standardstørrelsen for stor skrift.

1. måten delene av en webside er organisert på i forhold til hverandre, og

2. måten en samling websider er organisert på

støttes av brukernes kompenserende teknologi og tilgjengelighetsfunksjonene i nettlesere og andre brukeragenter

Bruk av (eller en funksjon i) teknologi for webinnhold kan bare sies å støtte tilgjengelighet hvis både punkt 1 og 2 er oppfylt:

1. Måten teknologi for webinnhold brukes på, må støttes av kompenserende teknologi. Det innebærer at måten teknologien brukes på, er testet for interoperabilitet med brukernes kompenserende teknologi på det naturlige språket (språkene) som innholdet er på.

   OG

2. Teknologien for webinnhold må ha brukeragenter som støtter tilgjengelighet, og som er tilgjengelige for brukerne. Det vil si at minst ett av følgende fire utsagn er sant:

   1. Teknologien har innebygd støtte i utbredte brukeragenter som også støtter tilgjengelighet (for eksempel HTML og CSS),

      ELLER

   2. Teknologien støttes av et utbredt tilleggsprogram som også støtter tilgjengelighet,

      ELLER

   3. Innholdet er tilgjengelig i et lukket miljø, for eksempel i et universitets- eller bedriftsnettverk, der brukeragenten som teknologien krever og organisasjonen bruker, også støtter tilgjengelighet,

      ELLER

   4. Brukeragenten(e) som støtter teknologien, støtter tilgjengelighet og kan lastes ned eller anskaffes på en slik måte at;

      • de ikke koster mer for en person med nedsatt funksjonsevne enn for en person uten nedsatt funksjonsevne, og

      • de er like enkle å finne og anskaffe for en person med nedsatt funksjonsevne som for en person uten nedsatt funksjonsevne

Merknad 1: WCAG-arbeidsgruppen og W3C spesifiserer ikke hvilken eller hvor mye støtte for kompenserende teknologi som kreves for at en gitt bruk av webteknologi skal kunne sies å støtte tilgjengelighet. (Se Level of Assistive Technology Support Needed for "Accessibility Support" (nivå av støtte for kompenserende teknologi som kreves for å støtte tilgjengelighet).)

Merknad 2: Webteknologi som ikke støtter tilgjengelighet, kan brukes i den grad formidlingen av webinnholdet ikke avhenger av denne teknologien alene, og websiden som helhet oppfyller kravene, inkludert Krav 4: Bare bruk av kompenserende teknologi som støtter tilgjengelighet og Krav 5: Ingen interferens.

Merknad 3: Når webteknologi brukes på en måte som "støtter tilgjengelighet", innebærer det ikke at hele teknologien eller all bruk av den støttes. De fleste typer teknologi, inkludert HTML, har minst én funksjon eller bruksmåte som ikke støtter tilgjenglighet. For at websider skal være i samsvar med WCAG, må man være sikker på at bruken av teknologi som støtter tilgjengelighet, oppfyller WCAG-kravene.

Merknad 4: Når det henvises til teknologi for webinnhold som har flere versjoner, må det spesifiseres hvilke(n) versjon(er) som støttes.

Merknad 5: Produsenter av webinnhold bør finne frem til bruk av teknologi som støtter tilgjengelighet. Dette kan gjøres ved å finne eksempler på bruk hvor støtte til tilgjengelighet er dokumentert.(Se Understanding Accessibility-Supported Web Technology Uses (forstå bruk av webteknologi som støtter tilgjengelighet).) Produsenter, firmaer, forhandlere av teknologi eller andre bør dokumentere at bruk av teknologi for webinnhold støtter tilgjengelighet. All bruk av teknologi i dokumentasjonen må selv samsvare med kravene i definisjonen av teknologi for webinnhold som støtter tilgjengelighet, slik den er angitt ovenfor.

ekstra innhold som illustrerer eller tydeliggjør det primære innholdet

Eksempel 1:En lydversjon av en webside.

Eksempel 2: En illustrasjon av en kompleks prosess.

Eksempel 3: Et avsnitt som oppsummerer de viktigste resultatene og anbefalingene i en vitenskapelig undersøkelse.

lyd eller video som er synkronisert med et annet format for å presentere informasjon og/eller med tidsbaserte interaktive komponenter, med mindre det er et mediealternativ til tekst og tydelig merket som det

muntlige kommentarer og beskrivelser som legges til lydsporet for å formidle viktige visuelle detaljer som ikke kan forstås bare ut fra det opprinnelige lydsporet

Merknad 1: Synstolking av video gir informasjon om handling, rollefigurer, sceneskifter, tekst på skjermen og annet visuelt innhold.

Merknad 2: I synstolking legges vanligvis kommentarene inn i allerede eksisterende pauser i dialogen. (Se også utvidet synstolking.)

Merknad 3: Hvis all informasjon i videoen allerede leveres via det eksisterende lydsporet, er ytterligere synstolking unødvendig.

grensesnitt som programvare bruker for å motta tastede inndata.

Merknad 1: Et tastaturgrensesnitt tillater overføing av tastede inndata til programmer, selv om den opprinnelige teknologien ikke omfatter et tastatur.

Eksempel: En PDA med berøringsskjerm har både et tastaturgrensesnitt i operativsystemet og mulighet for å koble til eksternt tastatur. Programmene på PDA-en kan bruke grensesnittet til å motta inndata enten fra et eksternt tastatur eller fra andre programmer som simulerer utdata fra tastatur, for eksempel programmer som tolker håndskrift, eller tekst-til-tale-programmer som emulerer tastatur.

Merknad 2: Betjening av programmet (eller deler av programmet) ved hjelp av en tastaturbetjent museemulator, for eksempel MouseKeys, anses ikke som betjening via tastaturgrensesnitt, siden betjeningen av programmet skjer via et pekeenhetsgrensesnitt, og ikke via tastaturgrensesnittet.

et språk der kombinasjoner av hånd- og armbevegelser, ansiktsuttrykk eller kroppsstillinger brukes til å uttrykke mening

tolking fra et språk, vanligvis et talt språk, til tegnspråk.

Merknad: Ekte tegnspråk er selvstendige språk som er uavhengig av talespråket (språkene) som snakkes i det aktuelle landet eller den aktuelle regionen.

mekanisme for koding av instruksjoner som skal presenteres, avspilles eller utføres av brukeragenter

Merknad 1: I disse retningslinjene brukes uttrykkene "webteknologi" og "teknologi" begge om teknologi for webinnhold.

Merknad 2: Teknologi for webinnhold kan omfatte oppmerkingsspråk, dataformater eller programmeringsspråk som produsenter av webinnhold kan bruke alene eller i kombinasjon for å skape brukeropplevelser. Dette kan omfatte både statiske websider, synkroniserte mediepresentasjoner og dynamiske nettprogrammer.

Eksempel: Noen vanlige eksempler på teknologi for webinnhold er HTML, CSS, SVG, PNG, PDF, Flash og JavaScript.

tegnsekvenser som kan bestemmes programmeringsmessig, der sekvensen uttrykker noe på et naturlig språk

tekst som er programmeringsmessig knyttet til ikke-tekstlig innhold, eller som det henvises til fra tekst som er programmeringsmessig knyttet til ikke-tekstlig innhold. Programmeringsmessig tilknyttet tekst er tekst med en plassering som kan bestemmes programmeringsmessig ut fra det ikke-tekstlige innholdet.

Eksempel: Et bilde av et diagram beskrives ved hjelp av tekst i avsnittet etter diagrammet. Det korte, tekstalternativet til diagrammet angir at det kommer en beskrivelse etterpå.

Merknad: Se Understanding Text Alternatives (forstå tekstalternativer) for mer informasjon.

mer enn én setning med tekst.

synkroniserte visuelle alternativer og/eller tekstalternativer til både tale og annen lydbasert informasjon som er nødvendig for å forstå medieinnholdet

Merknad 1: Teksting minner om TV-teksting som bare gjengir dialog. Teksting gjengir imidlertid ikke bare talt dialog, men også annen lydinformasjon som er nødvendig for å forstå programinnholdet, blant annet lydeffekter, musikk, latter, taleridentifikasjon og informasjon om sted.

Merknad 2: Skjult teksting er teksting som kan slås av og på i enkelte spillere.

Merknad 3: Åpen teksting er teksting som ikke kan slås av. Dette gjelder for eksempel teksting som er visuelle bilder av tekst integrert i video.

Merknad 4: Teksting bør ikke forstyrre eller skjule relevant informasjon i videoen.

Merknad 5: I Norge brukes også ordet undertekst.

Merknad 6: Synstolking kan tekstes. Det er imidlertid ikke nødvendig, siden synstolking handler om å beskrive informasjon som allerede presenteres visuelt.

glimt eller raskt skiftende bildesekvenser overskrider ikke terskelverdiene (dvs. at innholdet samsvarer med kravene) hvis et av følgende utsagn er sant:

1. det er ikke flere enn tre generelle glimt og/eller ikke flere enn tre røde glimt i en periode på ett sekund; eller

2. det samlede arealet av samtidige glimt opptar ikke mer enn 0,006 steradianer innenfor et synsfelt på 10 grader hvor som helst på skjermen (25 % av et hvilket som helst 10-graders synsfelt på skjermen) ved vanlig leseavstand,

hvor:

• Generelle glimt defineres som motsatte parvise skift i relativ lysstyrke på minst 10 % av den maksimale relative lysstyrken, der den relative lysstyrken til det mørkeste bildet er under 0,80, og der "motsatte parvise skift" skaper en økning etterfulgt av en reduksjon, eller en reduksjon etterfulgt av en økning; og

• Røde glimt defineres som motsatte parvise skift som omfatter en mettet rødfarge.

Unntak: Glimt som fremstår som et fint, balansert mønster, for eksempel hvit støy eller et vekslende sjakkbrettmønster der "firkantene" er mindre enn 0,1 grader (av et synsfelt ved vanlig leseavstand) på en side, overskrider ikke terskelverdiene.

Merknad 1: For vanlig programvare eller webinnhold vil bruk av et rektangel på 341 x 256 piksler hvor som helst på skjermen, når innholdet vises med 1024 x 768 piksler, gi et godt anslag av et 10-graders synsfelt for standardskjermstørrelser og -leseavstander (for eksempel en skjerm på 15–17 tommer ved en avstand på 22–26 tommer). (Skjermer med høyere oppløsning som presenterer innholdet på samme måte, gir mindre og sikrere bilder, og derfor brukes lavere oppløsninger til å definere terskelverdiene.)

Merknad 2: Et skift er en endring i relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) mellom tilstøtende høydepunkter og bunnpunkter i et diagram over relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) målt i forhold til tid. Et glimt består av to motsatte skift.

Merknad 3: Fagområdets gjeldende arbeidsdefinisjon av "motsatte parvise skift som omfatter en mettet rødfarge" er at det for den ene av eller begge tilstandene i hvert skift gjelder at R/(R+ G + B) >= 0,8, og at endringen i verdien av (R-G-B)x320 er > 20 (negative verdier av (R-G-B)x320 settes til 0) for begge skift. Verdiene for R, G og B spenner fra 0 til 1, som angitt i definisjonen av "relativ lysstyrke". [HARDING-BINNIE]

Merknad 4: Det finnes verktøy for å foreta analyser basert på skjerminnspilling. Det trengs imidlertid ikke verktøy for å vurdere dette forholdet hvis antall glimt er 3 eller færre per sekund. Innhold samsvarer automatisk med kravene (se punkt 1 og 2 ovenfor).

synstolking som legges til en audiovisuell presentasjon ved at videoen settes på pause, slik at det er tid til å legge til ytterligere kommentarer

Merknad: Denne teknikken brukes bare hvis meningsinnholdet i videoen ville forsvunnet uten den utvidede synstolkingen, og hvis pausene i dialogen / mellom kommentarene er for korte.

teknologi som omfatter bilder som beveger seg eller presenteres i rekkefølge

Merknad: Video kan bestå av animerte eller fotograferte bilder, eller begge deler.

skrifttype, størrelse, farge og bakgrunn kan angis

en ikke-integrert ressurs som hentes fra én enkelt URI ved hjelp av HTTP, pluss en hvilken som helst annen ressurs som brukes til presentasjon eller som skal presenteres sammen med den av en brukeragent.

Merknad 1: Selv om "en hvilken som helst annen ressurs" presenteres sammen med den primære ressursen, vil de ikke nødvendigvis presenteres samtidig.

Merknad 2: For å samsvare med kravene til websider i disse retningslinjene må ressursen være "ikke-integrert".

Eksempel 1: En nettressurs som omfatter alle integrerte bilder og medier.

Eksempel 2: Et nettbasert e-postprogram som er laget ved hjelp av Asynchronous JavaScript og XML (AJAX). Programmet eksisterer helt og holdent på http://example.com/mail, men omfatter en innboks, en adresseliste og en kalender. Det vises lenker eller knapper for å vise innboksen, adresselisten eller kalenderen, men de endrer ikke URI-en til websiden som helhet.

Eksempel 3: En portalside som kan tilpasses, og der brukerne kan velge hvilket innhold som skal vises, ut fra et sett med ulike innholdsmoduler.

Eksempel 4: Når brukeren åpner "http://shopping.example.com/" i en nettleser, kommer vedkommende til et filmaktig, interaktivt miljø der man visuelt beveger seg rundt i en butikk, tar varer ned fra hyllene og legger dem i en virtuell handlevogn som man skyver foran seg. Når brukeren klikker på en vare, vises spesifikasjonene ved siden av. Dette kan være et nettsted bestående av én enkelt side, eller det kan være én av mange sider på et nettsted.