Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning av en klassisk sentrifugalregulator Watts regulator (venstre) ogEn sentrifulgregulator er et maskinelement som utnytter «sentrifugalkreftene» til å regulere turtallet til en maskin.
Sentrifugalregulatoren ble i 1788 innført av James Watt som et standardelement i alminnelig maskinbygging. James Watt benyttet sentrifugalregulatoren til å regulere sin forbedrede dampmaskin slik at den løp med nær konstant turtall. Dimensjoneringen av innsvingningsforløp, stabilitet og reguleringskarakteristikk dannet grunnlaget for den moderne, matematiske reguleringsteknikken.[1] Tidligere var sentrifugalregulatoren benyttet i møller til samme formål. Forsatt brukes den i fordelere i bensinmotorer for å regulere fortenningen ved høyere turtall.
Boulton & Watt maskin fra 1788De tidlige systemene, slik de ble benyttet på dampmaskiner, ble utformet som to lodd som roterte rundt en vertikal aksel. Regulatoren styrer dampmengden til sylinderne i maskinen. Ved start er dampventilen helt åpen og maskinen begynner å gå. Etter som turtallet øker, svinger loddene ut til siden for derved å gi større sentripetalkrefter til å balansere den økende rotasjonsavbøyningen. Via koblinger reduseres damptilførselen. Dette vil stille seg i balanse og maskinen går med nær konstant turtall. Dersom belastningen på maskinen tiltar, vil turtallet reduseres. Dette «oppdager» sentrifugalregulatoren og åpner for mer damp og turtallet øker igjen.
For å oppnå at regulatoren kunne plasseres fritt uten hensyntagen til noen orientering av en vertikal akse gikk en over til å benytte en fjær som motkraft.
Eksempler:
Autoritetsdata
RetroSearch is an open source project built by @garambo | Open a GitHub Issue
Search and Browse the WWW like it's 1997 | Search results from DuckDuckGo
HTML:
3.2
| Encoding:
UTF-8
| Version:
0.7.4